30 års kamp mot de dødelige eksplosivene

På tre tiår har Norsk Folkehjelp ryddet 2 millioner eksplosiver i 45 land. Her er noen glimt av historien.

1992 Norsk Folkehjelp starter opp sitt første mineryddings-program i Kambodsja for å beskytte titusener av flyktninger som er i ferd med å vende tilbake til Røde Khmers dødsmarker.

1994 Norsk Folkehjelps første kvinnelige mineryddingslag er klar til innsats i Mosambik. I dag utgjør kvinner 1 av 4 mineryddere i organisasjonen.

1995 Norsk Folkehjelp slutter seg til den internasjonale kampanjen for å forby landminer (ICBL).

1996 Kort tid etter at den bosniske borgerkrigen er over, rykker Norsk Folkehjelp inn i Bosnia Hercegovina for å bistå med minerydding.

1997 De ikoniske bildene av prinsesse Diana som spaserer gjennom et minefelt i Angola går verden over, og bidrar for alvor til å sette minesaken på agendaen. Bare uker før sin tragiske død besøker hun Norsk Folkehjelp i Bosnia Hercegovina.

I september samme år vedtas Minekonvensjonen i Oslo. Traktaten åpner for undertegning i Ottawa samme år. ICBL blir tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å forby landminer.

1999 Minekonvensjonen trer i kraft etter å ha blitt ratifisert av 40 stater.

2004 Startskudd for Norsk Folkehjelps anerkjente treningssenter for minehunder i Sarajevo, Bosnia Hercegovina.

2006 Norsk Folkehjelp rydder den første klasebomben i Libanon. Klaserydding er et fagfelt vi senere vil bli verdensledende på, med omfattende operasjoner i land som Laos, Vietnam og Kambodsja.

Samme år slutter vi oss til den internasjonale kampanjen for å forby klasebomber (CMC).

2008 Klasebombeforbudet vedtas i Dublin og signeres i Oslo etter systematisk press fra CMC, og med Norsk Folkehjelp i førersetet. Som med mineforbudet bruker vi vår tekniske kompetanse og erfaring fra felt til å løfte den brutale virkeligheten inn i det politiske arbeidet.

2009 Vi bidrar til at Rwanda kan erklære seg fritt for miner.

2010 Klasevåpenforbudet trår i kraft etter å ha blitt ratifisert av 30 stater.

Norsk Folkehjelp bidrar til å rydde Georgia og Zambia fritt for klasebomber, og til å destruere alle lagrede klasevåpen i Moldova.

2011 TV-aksjonen «Vi rydder for livet» samler inn 219 millioner kroner til Norsk Folkehjelps mine- og klasebomberydding

2012 Norsk Folkehjelp starter opp sitt første mineryddingsprogram i Latin-Amerika, nærmere bestemt på grensa mellom Chile og Peru.

Vi rydder Grenada fritt for klasebomber og bidrar til at Uganda, Guinea-Bissau og Jordan kan erklære seg fri for landminer. Sistnevnte blir det første landet i Midtøsten til å nå en slik milepæl.

2013 Norsk Folkehjelp blir en del av styret til den Internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN).

2014 Norsk Folkehjelp starter opp et helt nytt satsingsområde: Beskyttelse av sivile i krig og konflikt, CPP. Programmet går ut på å undervise sivilbefolkningen i krigssoner i hvordan de best beskytter seg og sine nærmeste mot eksplosive våpen, og hvordan man kan minimere skader og lidelse i en krigssituasjon.

2015 Et av de mest minerammede landene i verden, Mosambik, blir minefritt etter over 20 års rydding. Norsk Folkehjelp er en sentral bidragsyter i dette arbeidet.

2016 Norsk Folkehjelp leder et pilotprosjekt i Colombia hvor geriljagruppen FARC-EP og regjeringssoldater samarbeider om å rydde miner. Prosjektet er del av fredsprosessen i landet. Fredsavtalen undertegnes samme år, og president Juan Manuel Santos vinner Nobels fredspris.

2017 Norsk Folkehjelp rykker inn i Nord-Irak for å rydde de enorme mengdene improviserte landminer som IS har etterlatt i tidligere okkuperte områder. I dag er Irak vårt største mineryddingsprogram.

Et overveldende flertall av FN-stater stemmer ja til atomvåpenforbudet, og ICAN blir tildelt Nobels fredspris.

2019 Norsk Folkehjelp bistår Albania i å bli kvitt siste rest av usikrede våpenlagre.

I Minekonvensjonens 20. år overtar Norge presidentskapet og er vertskap for konvensjonens fjerde tilsynskonferanse i Oslo - med Norsk Folkehjelp som viktig samarbeidspartner.

2020 På 10-årsdagen for klasekonvensjonen 1. august kan Montenegro endelig erklære seg fritt for klasebomber - takket være innsats fra Norsk Folkehjelp.

2021 FNs atomvåpenforbud trer i kraft etter å ha blitt ratifisert av 50 stater.

2022 Etter at Russland går til angrepskrig mot Ukraina, snur Norsk Folkehjelp seg rundt og får stablet på beina et landkontor i Kyiv. På høsten er vi i gang med opplæring av mineryddere og undervisning i beskyttelse og beredskap.

Over ti år med politisk press fra sivilsamfunnet betaler seg endelig, og FN-landene vedtar en politisk erklæring som regulerer bruk av eksplosive våpen i befolkede områder. Hele 82 stater slutter seg til erklæringen når den åpner for signering i Dublin.

Tilbake i Sørøst-Asia, hvor det hele startet, får Norsk Folkehjelp grønt lys for å sette i gang minerydding på grensa mellom Kambodsja og Thailand. Dette er et viktig første skritt mot å få løst grense-disputten mellom de to landene, og for å sikre at Kambodsja klarer målsetningen om å bli minefritt innen 2025.